Etter et år med masing kom Ivar og jeg oss opp på Spantinden. Ivar besøkte toppen i fjor sommer sammen med en kompis, mens jeg var på jobb og syntes det var en skam at jeg hadde vokst opp på foten av fjellet, men aldri vært oppe på toppen.
Dette er starten på en godt merket løype opp i fjellet. Vi startet å gå fra Bukkemyra som er ca 400 moh.
Vi ser endelig målet. For å komme helt til tops må man klatre opp ei bratt steinur, ca 300 høydemeter på 1 km. Jeg ble plutselig grepet av høydeskrekk i ura og ville egentlig ikke gå lenger, men etter å ha pausa litt, og med oppmuntring fra noen på vei ned fra toppen kom jeg meg opp. Det sies at man kan se åtte kirkesogn fra toppen. Innen toppen var nådd hadde vi fått nydelig klarvær, og så langt avgårde. Ut i Ofoten og Lofoten, Senja og Sverige. Jeg syntes det var litt skummelt på toppen og holdt meg stort sett fast i varden. Men jeg er kjempe stolt (se bilde) over å ha kommet meg til toppen etter 23 år.
Her ser vi ned på den vakre Lavangsfjorden. Det er bratt ned på alle kanter og fantastisk utsikt.
Ivar på toppen. Han var litt dristigere enn meg. Men fikk strenge regler om hvor han fikk bevege seg. Ville jo ikke at han skulle falle ned.
Vi brukte 10 timer på turen opp og ned. Vi i rolig tempo og hadde mange pauser. En viktig ting på tur er god mat. Vi hadde med stormkjøkken og hadde varm mat både på opptur og nedtur. Her er bilde fra nedturen, da stekte vi pannekaker meg melkesjokolade på (bare lov på tur), dette kan virkelig annbefales!! Slitene, solbrendte i ansikte (i alle fall jeg) og fornøyde var vi etterpå. Takk for en nydelig tur kjære!

Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar